Jeg husker den dagen Norwegian lanserte lavpriskalenderen, en genial oppfinnelse for de som kunne være litt fleksible på reisetidspunkt eller destinasjon. Definitivt i tråd med merkevarens fokus på å være best på pris og en nyvinning i 2004. Norwegian gjorde det enkelt for oss Nordmenn å finne den laveste prisen, den beste dealen.
I dag har de fleste av oss flyttet oss videre og ser ikke på lavpriskalenderen som så spesiell lenger. Skal jeg bestille fly stikker jeg garantert innom Supersaver.no som kan gi meg alle nødvendige flyselskaper med ulike reisetidspunkt og priser. Jeg får enkelt listet opp hvor mye jeg må betale for å spare tid og kan selv bestemme hva som betyr mest: antall timer i flysetet eller kroner i lommeboka. De tidligere verdifulle bonuspoengene til SAS betyr plutselig lite når jeg oppdager at jeg ved et par timers research kan spare tusenvis av kroner på å velge et annet flyselskap. Det er enkel matematikk.
De betryggende tipsene til Ving betyr heller ikke så mye når jeg innser at jeg kan kjøpe et mye bedre rom til billigere penge på akkurat samme resort via Booking.com. Jeg slipper depositum, betaler ved ankomst og kan til og med avbestille rommet uten å måtte betale straffegebyr.
Nye og forbrukerstyrte forum som Airbnb.com bidrar til å gjøre konkurransebildet enda mer komplisert. Nå kan enkeltindivider nå ut til et internasjonalt marked og leie ut leiligheten eller huset sitt. Som småbarnsfamilie var det enkelt å leie seg en toroms i Gøteborg til halve prisen av et trangt hotellrom. Noe vi selvfølgelig har fortalt hele vennekretsen vår. En god deal, enklere markedsføring får man ikke. Gode, gamle Novasol, go home.
I tillegg har mange nye, internasjonale og nettbaserte reiseagenter poppet opp med fokus på medlemsklubber og fordeler. Jeg får mailer fra både Jetsetter og Splendia.com og deres ”private sales”, bare for å nevne noen. Jeg verver villig egne venner til å bli med i klubbene, for å selv motta flere hundre kroner i rabatt på neste hotellbestilling. Det føles som jeg bringer en god deal videre og følger man med, byr disse trendy nettklubbene på lukseriøse hoteller til halv pris. Hvem følger ikke med da? I alle fall en stund, til mailboksen er full av gode deals.
Det flommer rett og slett over av ”deals” om dagen. Tilbud om det ene og det andre, og alt til en mye billigere pris enn det vi tidligere måtte betale. Medlemsklubber over alt, og inni mellom noen spede forsøk på å skape lojalitet som ikke rokker så alt for mye ved prisene.
Groupon gjorde sitt inntog i Norge i fjor og har skapt en underfundig utvekst av norske kopier som forsøker å gjøre akkurat det samme. Jeg har meldt meg av Groupon for andre gang, og har ikke tenkt å melde meg inn igjen med det første. Jeg trenger ikke tannbleking eller operasjon. Det samme sier flere av mine venner.
I USA ser vi nye tjenester dukke opp med fokus på deg som individ og ditt personlige handlemønster. Offermatic er en av en rekke lignende amerikanske tjenester som gir deg tilbud og rabatter basert på ditt faktiske forbruk. I samarbeid med flere banker har de utviklet et system som kobles opp mot ditt bankkort og din konto. De fokuserer på kvalitet foran kvantitet sier de, der en deal skal være en god deal – ikke spam som er uinteressant.
Som kunder sitter vi i førersetet. Internett har blitt hærfører i den nye fagforeningen som styres av massesalg og slagsmål om å få det neste salget i kassa. Så hva skal en stakkar bedrift gjøre? Er Supersaver + Booking.com den sakte død for Ving, eller kan de klare å skape en foreløpig ukjent verdi som gjør prisene deres akseptable? Vil Groupon overleve med sin forretningsmodell? Vil bonuspoeng kunne bli en valuta eller er det rene kroner som teller mest i fremtiden? Finnes lojalitet?
Jeg tror ikke deals, gruppeløsninger og medlemsrabatter på nasjonalt nivå kommer til å bli løsningen litt lenger frem i tid. Vi oppfører oss i stadig større grad som internasjonale individer og innhenter informasjon når vi vil og hvor vi vil. Vi foretar valg basert på enorme informasjonsmengder som vi har lært oss å fordøye ekstremt fort. Vi kommer etter hvert til å være like illojale mot alle medlemsklubbene som vi i dag er mot de enkelte bedrifter. Derfor kommer de store tjenesteleverandørene og medlemsklubbene til å samarbeide med hverandre og vi vil se oppkjøp på oppkjøp. Vi kommer til å bli overrasket over samarbeid vi ikke tenkte på tidligere. Og vi kommer til å bli overrasket over hvor liten verden har blitt, der den lokale aktøren kan få fotfeste internasjonalt, vice versa.
Jeg anbefaler alle bedrifter med respekt for kundene sine til å gjøre noen viktige valg i tiden fremover for å møte den stadig større konkurransen om å være best, billigst og mest attraktiv. Hvem vil dere ha som kunder og hvordan vil dere beholde dem? Finnes det noen naturlige samarbeidspartnere nasjonalt eller internasjonalt som kan øke verdien av produktet dere selger? Har dere løsningene som gjør produktet tilgjengelig uavhengig av tid og sted? Og ikke minst, har dere løsninger som får kundene deres til å føle seg utvalgt og verdsatt på individuelt nivå?
Det er ikke en liten jobb som gjenstår, derfor nytter det ikke å stå stille. Det er nå det blir viktig å bevege seg og holde farten oppe. De som satser, de kan vinne.
Mona Jensen, Byråleder i Jimmy Royal
