Økonomen Tim Jackson er kjent for blant annet å ha sagt «We spend money we don’t have on things we don’t need to create impressions that don’t last on people we don’t care about.»
Dette er kanskje tildels sant. Vi tilhører et forbrukersamfunn, men det å bytte og gi bort er fortsatt en del av oss.
Allerede i 1948, i Zürich, blir Selbstfahrergenossenschaft bildelingsprogram for første gang presentert som en del av et boligprosjekt. Og det tar altså nesten 70 år, flere generasjoner og en milliard privatbiler før man kanskje kan si at tanken begynner å modnes. Men: I dag er Zipcar i USA verdens største bilkollektiv, med 6 000 biler i 67 byer i USA, Canada og Storbritannia. 275 000 sjåfører ser altså verdien av å slippe kostnadene og vedlikeholdet ved å eie egen bil.
Assistenten til Carrie i «Sex og singelliv» leier luksusveskene sine. I Oslo og i mange andre byer er bysyklene knallsuksesser og grunn til at flere sparer transportugiftene sine.
Colette Henry, skribent og strategisk planner i DDFH&B, kaller dette forbigående eierskap — transient ownership — og skriver om temaet i en artikkel for Contagious Magazine. «Forbigående eierskap», sier hun, «gir oss muligheten til å skaffe og bruke mer enn vi vanligvis har råd til, uten forpliktelsene og kostnadene som finnes ved å eie fullstendig. Det er en trend som er i ferd med å bli en betydelig kraft og som svarer på noen av de store utfordringene i vår tid: det å minske søppel og utslipp, samtidig som det gjør mulig hyppige endringer i forbrukeradferd og nye, plutselige behov.»
Tim Jackson
We spend money we don’t have on things we don’t need to create impressions that don’t last on people we don’t care about.
En annen fremtredende og engasjert personlighet som er opptatt av dette temaet, er Rachel Botsman, som konsulterer og foreleser om deling og hvordan det vil forandre måten vi lever på. Hun er blant annet forfatteren av den innflytelsesrike boken What’s Mine is Yours: The Rise of Collaborative Consumption og direktør i Collaborative Lab, et konsulentselskap som fokuserer på nettopp deling i forbrukskultur. «Vi står ovenfor en revolusjon i måten vi tenker på eierskap», sier hun. Og ikke fordi dette er noen ny tanke: Vi har, som hun sier, «lenge hatt biblioteker og fellesvaskerier — men endelig gjør ny teknologi mulig en deling som er friksjonsløs, enkel og kul.»
Rachel Botsman
We are facing a revolution in the way we think about ownership.
I det store bildet utgjør en endret forbrukskultur enorme søppelberg og milliarder av kroner spart, men i det daglige er kjøp og kast små avgjørelser som tas relativt ubevisst og ofte. Valgene styres av enkelhet og komfort, og hva som er den mest givende løsningen i øyeblikket. Og det er avgjørelser som tas i farten. Det er derfor vi tror Rachel har rett når hun sier at det koker ned til enkelhet: vi tror et gi-bort-torg først blir ordentlig interessant når det er med deg hele tiden. Det er først nå at det går an å lage løsninger som åpner for denne måten å tenke på, og som kan gjøres enkle nok til at det kan bli en vane. Internett og nye smarttelefoner gjør at vi endelig har plattformene vi trenger for å effektivt se oss om etter nye eiere til tingene våre.
Som designere, kommunikatører og teknologer, vet vi at ny teknologi og gode designløsninger kan være noen av de viktigste driverne til adferdsendring. Vi tror også at mennesker er gode og at nye sosiale fenomener og gavmildhet kan blomstre dersom de riktige verktøyene blir gjort enkle, morsomme og tilgjengelige nok. Og det er det eksperimentet Fribi egentlig handler om.
I tillegg til at det har vært fantastisk gøy å lage, selvfølgelig.
Nye designløsninger kan bidra til å endre forbrukskultur.
Det har blitt gitt bort spaserturer, klemmer, lykkeønskninger, pinnedyr og klesskap så langt. Det har blitt gitt bort en garasje. Det er utrolig spennnende og gøy å se at det ikke bare er materielle goder som gis bort, men at Fribi kan ha potensiale til å formidle tjenester og gavmildhet i sin aller videste forstand.
Vi er både stolte og ydmyke over mottakelsen så langt. Tusen takk for det. Og værsågod.
Andreas Skaranger i samarbeid med Fribi-teamet
Les mer om Fribi-prosjektet her.
